Bli kjent med søster Therese!

Du har sikkert lagt merke til at vi har fått en ny, ung søster fra Vietnam til menigheten. Hun utfører sakristantjeneste nesten usynlig og effektivt, men alltid med et varmt smil. Eller kanskje du har møtt henne på kirkekaffen, med lysende øyne som gjerne vil fortelle mer enn munnen er i stand til. Hun har nemlig bare vært i landet i et par måneder. Men kanskje det er på tide å få vite litt mer om henne?

Hun vokste opp på den vietnamesiske landsbygda med navnet Thao Phuong. Men dåpsnavnet er Therese (av Lisieux, samme som Hønefoss) som hos Søstrene av Det Hellige Kors også vanligvis blir klosternavnet. Hun har to søsken: en storesøster som også er nonne, og en lillebror som er prest. De vokste opp i et veldig katolsk miljø, hvor der fleste aktiviteter for barn var i forbindelse med kirken. 

Hun vet ikke helt hvorfor hun ble utvalgt til å dra til Norge, men det første overordnede spurte henne, var om hun kunne tåle kuldegrader. Ja, hun tror det! Hun kommer jo faktisk fra et litt kjøligere område av Vietnam. De målte aldri temperaturen i barndommen, men antar at hun kanskje har opplevd ned i 10 plussgrader. 

Heldigvis ankom hun før vinteren satte inn, men overgangen var uansett brå. Hun kjente den kjølig luften slå mot henne da hun gikk av flyet, men det ble raskt overdøvet av alle nye inntrykk. 

Hun føler seg veldig godt tatt imot og ivaretatt. Hun prøver bli kjent med menigheten med de ordene hun har. Når hun merker velviljen alle har til henne, forsvinner frykten og hun bare gleder seg til å kunne snakke enda mer med folk. Her i Norge er det også fint å møte den universelle kirken. Man føler seg ikke som en utlending, men føler seg hjemme og som en del av Kirken. 

Selv om det var en lang reise til en ukjent fremtid, møter hun det som kommer med tillit. For det er Gud som har kalt henne, og hvis Han vil at hun skal tjene kirken i Norge, er det ingenting å tvile på. 

Hun kommer fra kongregasjonens moderhus i Nha Trang, hvor det var nesten 200 søstre, inkludert postulanter og noviser (totalt i kongregasjonen er de over 500). Selv om det er færre søstre her i Hønefoss, opplever hun at hun er i det samme miljøet, og ikke så langt «hjemmefra». Hun trives med helheten i klosterlivet, både bønnen, fellesskapet og tjenesten. Nå er hennes primæroppgave å lære seg norsk, og går på skolen fire dager i uken. Og i tillegg til være sakristan alle de forskjellige stedene vi ferier messe, er hun en slags husmor som passer på at det er rent og pent hjemme og fyr i ovnen. Søster Lucia skyter inn at det også har en stor verdi at Sr. Therese holder en fast rytme med tidebønn i huset, når flere av de andre drar tidlig eller kommer sent hjem.  

Noen år før hun trådte inn i klosteret, bodde hun på søstrenes pensjonat mens hun gikk på videregående.
Det vokste frem et ønske om å tjene de fattige, så hun valgte å studere sosiologi for å forstå folk bedre. Men hun erfarte at arbeidet ikke kan skilles fra bønnen og det kristne fellesskapet, og at et helhetlig klosterliv var det hun måtte ha.