FAQ – Ofte stilte spørsmål

Ja

Kirken ønsker egentlig at konfirmantene har 2 års forberedelsestid. Det har vi ikke hatt ressurser til å få til i Hønefoss. Men det gjør det enda viktigere å få med seg mest mulig av det forberedelsesåret vi har. Alle registrerte medlemmer som er i aktuell alder (skal begynne i 9. klasse) får brev i posten med informasjon om oppstart og påmeldingsskjema. Om du i løpet av året finner ut at du skulle ha vært med, må du snakke med presten om det i det hele tatt er mulig, og hvordan du kan ta igjen det tapte. Les mer på katekesesidene. 

Nei. Selv om vi inviterer både andre kristne og ikke-troende til å overvære messefeiringen, har vi ikke et felles nattverdsbord. Katolske kristne tror at Eukaristien er en fellesskapshandling som uttrykker enhet i troen. Dersom personer som ikke i tilstrekkelig utstrekning er forent med oss kirkelig eller trosmessig skulle motta Den hellige Kommunion, ville det gi et falskt bilde av en enhet som ikke ennå består. Men enda viktigere er vår tro på realpresensen – at det virkelig er Jesu Kristi Legeme – som forutsetter at alle som skal motta ham har blitt instruert i hvordan man gjør det på en verdig måte. 

Alle som ikke kan motta kommunion (enten det er ikke-katolikker eller barn og andre katolikker som ikke mottar) kan komme frem under kommunionsutdelingen for en særlig velsignelse. Da er det viktig at å tydelig markere det ved å legge én hånd over på motsatt skulder.

Om en ikke kan ta i mot kommunion, og særlig om en forbereder seg på å gjøre det, er oppfordret til å be til Gud om «åndelig kommunion». De kan be Gud om at deres ådenlige forening med Jesus Kristus og med hverandre må bli stadig inderligere. Her er et eksemplel på en passende bønn:

Min Jesus, jeg tror fullt og fast at du er tilstede i det aller helligste sakramentet. Jeg elsker deg over alt, og min sjel lengter etter deg. Siden jeg nå ikke kan motta deg i sakramentet, kom åndelig til mitt hjerte. Jeg forener meg helt med deg, tillat meg aldri at jeg skilles fra deg. Amen. 

En grunnleggende definisjon på en praktiserende katolikk, er at en går i messen hver søndag og andre høytider. Det er et viktig bidrag for Kirken og verden å være med å bære frem messeofferet. Det er derimot ikke plikt til å gå til nattverd hver gang en er i messen. Minimumskravet er faktisk bare en gang i året (da til påske), men kirken oppfordrer deg til å motta Kristi legeme så ofte som mulig. Men husk at en for å være i nådens stand (og klar for kommunion) skal ha skriftet sine synder, strebet etter å leve i nestekjærlighet og fastet (avstå fra mat og drikke) i en time. 

«Søndagens feiring av Herrens dag og eukaristi er selve hjertet i Kirkens liv. Søndagen, hvor påskemysteriet feires etter apostolisk tradisjon, skal i hele Kirken overholdes som den opprinnelige, påbudte festdag. På samme måte skal man overholde høytidsdagene for Vår Herres Jesu Kristi fødsel, Epifani, Himmelfartsdagen, Kristi allerhelligste Legeme og Blod, festdagen for den hellige Maria, Guds Mor, festene for hennes ubesmittede unnfangelse og hennes opptagelse i himmelen, St. Josef, de hellige apostler Peter og Paulus samt Allehelgensdag.» (Katekismen 2177)

«De troende [skal også] avstå fra arbeid og aktiviteter som hindrer dem i å gi Gud den tjeneste de skylder Ham, som legger en demper på den glede som skal prege Herrens dag, og som legger hindringer i veien for å øve barmhjertighetsgjerninger og for passende avslapning for sinn og kropp.» (Katekismen 2185).